Metadata

Metadata gjør det enklere for oss å finne, forstå og behandle data. 

Metadata er kort fortalt data om data. Definisjonen på metadata er informasjon som brukes til å identifisere, beskrive og organisere data - det gir rett og slett dataen mening. Et metadata eksempel kan være filnavn og forfatter av et dokument. Når du lagrer et dokument knyttes det en rekke metadata til dokumentet, som hjelper deg når du blant annet søker etter en fil i dokumentbiblioteket.

Hvilke type metadata finnes?

Metadata kan deles inn i tre deler:

1. Deskriptive metadata

Deskriptive metadata er de feltene du selv kan påvirke, for eksempel når du oppretter et prosjekt. Det er ofte informasjon om for eksempel tittel på et dokument, forfatter, opprettelsesdato og ulike emneord. Bruker man eksemplet med et nyopprettet prosjekt, vil også prosjektnummer, kontaktpersoner, prosjekttype og lignende være metadata du knytter mot prosjektet. Dette er søkbare data, som også gjør gjenfinningen lettere.

2. Administrative metadata

Administrative metadata er informasjon som forteller noe om «en ressurs», og hvordan det skal forvaltes. Ser man på eksemplet over med et prosjekt, vil typiske eksempler på administrative metadata være informasjon om filtype, filstørrelse og tilgangskontroll.

3. Strukturelle metadata

Strukturelle metadata brukes ofte digitalt, på for eksempel nettsider og e-bøker. Det forteller noe om oppsettet, og hvordan informasjon og samhandling på eksempelvis en nettside skal struktureres. 

Hvordan brukes metadata?

Siden metadata er verdier/felter som beskriver noe, vil det ofte brukes til gjenfinning av informasjon. Det betyr at ved å bruke metadata kan man lage søkeverktøy som gjør det enklere for brukeren å finne relevant informasjon i store datamengder. På denne måten kan metadata hjelpe brukeren med å finne nøyaktig den informasjonen de leter etter i en stor digital datakilde.

Kort sagt kan metadata gjøre det lettere for oss å finne, forstå og behandle data.